Okey. mæ å Linda va på væi hjæm fra det internasjonale huset. Så møtte vi et relativt berusa menneske og Linda insisterte på å snakke med han. Så vi gikk bort til mannen, og det første han sa var: “Linda Forsvinn da! Vi lo litt mens han sa dette om og om igjen.Vi trodde han prøvde og være vittig siden det rimte. Jeg spurte Linda om hun kjente mannen, og hun hadde ikke peiling på hvem det var. Hun sa at hvis hun hadde truffet han måtte det minst være en måned siden, men hun kunne ikke huske noe. Vi fortsatte og le litt mens mannen prøvde å vise med bevegelser hva han mente med Linda forsvinn da! Så spurte jeg han om hvordan det gikk med han eller noe i den duren, for å være hyggelig. Da svarte han: “Kan jeg se på skoen din?” mens han lener seg ned og tar tak i beinet mitt. Han røsker tak i beinet mitt samtidig som han reiser seg opp fra benken. Jeg flyr bakover, veldig overrasket og klarer såvidt og holde balansen på ett bein. Mens mannen fortsetter å dra beinet mitt oppover. Jeg klarer ikke annet å le av denne fulle mannen, mens æ kommer mæ løs. Jeg skjønner fortsatt ikke så mye, og så prøver han å dra til meg i brystet, men jeg kjenner nesten ingenting fordi han var så dritings. Da begynte mæ og Linda og bevege oss vekk fra mannen, samtidig som vi ikke klarte å stoppe og le. Vi prøvde å være hyggelige og ønsket mannen en fantastisk dag. Han var fortsatt rasende, og vi labbet bortover veien og ba for han samtidig som vi lo. Så hørte vi et knus og han hadde kasta flaska si i bakken. Vi fortsatte og be for han, mens vi gikk hjem.
Dette er første gang jeg har blitt angrepet på åpen gate. For og være helt ærlig så var det ganske vittig. Rart at han kunne navnet til Linda da. men men.
Gud er God!:)
